Strikking er en håndarbeidsmetode vi bruker for å lage tekstiler av garn/tråd. Vi bruker strikkepinner når vi strikker. I dag kan man også strikke på maskin. Opprinnelig kommer antagelig strikketeknikken fra Egypt eller Midt-Østen. Biter av strikkede plagg har blitt funnet i arkeologiske utgravninger i Egypt og er datert til ca 1000 etter Kristus. Det betyr at strikkekunsten iallefall er mer enn 1000 år gammel.
Strikkekunsten kom til Norden og Norge i middelalderen. Fram til ca år 1900 var det vanlig at både menn og kvinner strikket i ledige stunder. Det var også vanlig at man gikk og strikket. I mange land er det mest vanlig at menn strikker, f.eks. i Peru i Sør-Amerika. Der blir det sagt at:
«Den mannen som ikke kan strikke, han er ingen mann.»
Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen i Norge i gamle dager. Ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet mønster som var spesielt for stedene - slik som selburose, som fortsatt brukes.
Langs kysten var det vanlig å tove vottene slik at ullfibrene filtret seg inn i hverandre. Denne teknikken gir spesielt varme og tette votter.
Saueull er ikke bare varmt og godt, det har også en selvrensende effekt og er vannavstøtende. Dette skyldes at ullfibrene har et fettlag som heter lanolin.