Strikking - historie

Strikking er en håndarbeidsmetode vi bruker for å lage tekstiler av garn/tråd. 
Vi bruker strikkepinner når vi strikker. I dag kan man også strikke på maskin. 

Opprinnelig kommer antagelig strikketeknikken fra Egypt eller Midt-Østen. 

Biter av strikkede plagg har blitt funnet i arkeologiske utgravninger i Egypt og er datert til ca 1000 etter Kristus. Det betyr at strikkekunsten iallefall er mer enn 1000 år gammel.






Strikkekunsten kom til Norden og Norge i middelalderen. 

Fram til ca år 1900 var det vanlig at både menn og kvinner strikket i ledige stunder. Det var også vanlig at man gikk og strikket. I mange land er det mest vanlig at menn strikker, f.eks. i Peru i Sør-Amerika. Der blir det sagt at: 

«Den mannen som ikke kan strikke, han er ingen mann.»

Damene må nøye seg med å spinne. 

http://www.dagbladet.no/2015/02/28/tema/reise/peru/sor-amerika/ferie/37871912/








Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen i Norge i gamle dager. 

Ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet mønster som var spesielt for stedene  - slik som selburose, som fortsatt brukes.




Langs kysten var det vanlig å tove vottene slik at ullfibrene filtret seg inn i hverandre. Denne teknikken gir spesielt varme og tette votter.



file:///C:/Users/Bruker/Downloads/Sjyvotten%20-%20Aver%C3%B8y%20husflidslag.pdf

Saueull er ikke bare varmt og godt, det har også en selvrensende effekt og er vannavstøtende. Dette skyldes at ullfibrene har et fettlag som heter lanolin.